Femte Fødselsdag På Rad Uten Hedersgjesten Til Stede

Kjære avisredaksjon.

I går feiret vi her på gamlehjemmet det som ville vært Reiulf Øses ni-og-nitti-års dag. Min tidligere værelseskamerat døde som kjent for fem år siden, men det har ikke hindret oss i å feire hans fødselsdag hvert eneste år siden. Gamlehjemmets kjøkkenpersonale hadde bakt bløtkake for anledningen, og alle beboerne fikk hvert sitt stykke til ettermiddagskaffen. Den tidligere bussjåføren Klingerud fikk ikke spist sitt kakestykke fordi han hadde forlagt tennene sine.

Men nå vil jeg komme til saken. Jeg synes dette med å feire en mann som ikke lengre er blant oss er noe tull, så jeg bestemte meg for å bringe hedersgjesten til live igjen. Selvfølgelig ikke bokstavelig talt da, jeg tegnet bare en tegning av han, som jeg hengte opp på veggen i spisestuen på gamlehjemmet. Dette skulle jeg ikke gjort, for fru Vangen syntes ikke det lignet i det hele tatt, og da var diskusjonen i gang. Alle beboerne kom med sine innspill på hvem de syntes det lignet. Klingerud syntes det lignet tidligere arbeiderpartileder Torbjørn Jagland, mens hr. Hyttebekk så likheter med en kjæreste han hadde på førtitallet. Det hele endte med at alle hadde sin mening om hvem det lignet, og vi kom aldri frem til noen samlet konklusjon.

Dette har fått meg til å gruble over saken. Er jeg virkelig så dårlig til å tegne, eller er det de andre beboerne som har dårlig syn? Nå har jeg bestemt meg for å legge blyanten på hylla, og kun bruke den når jeg skal skrive til deres avis' redaksjon.

Med vennlig hilsen Rasmus Nussvær.